Hvordan fikk vi Bibelen?

Den menneskelige tilbøyeligheten til å tvile på Gud gjør at det er vanlig at en person er skeptisk til Bibelens ekthet/autentisitet, særlig med tanke på dens dristige påstand om å være Guds eneste, sanne Ord. Mange har slitt med gyldige spørsmål, som for eksempel disse: 

• Hvor kom Bibelen fra? 
• Hvem skrev Bibelen – Gud eller mennesker? 
• Har Skriften blitt beskyttet mot menneskelig manipulering gjennom århundrene? 
• Hvor nær de originale manuskriptene er dagens oversettelser? 
• Hvordan kom Bibelen til vår tid og vårt språk? 

Siden Skriften ble skrevet ned over en periode på femten hundre år (rundt 1405 f.Kr. til 95 e.Kr.), og siden den gang har blitt overlevert i nesten to tusen år, og oversatt til flere tusen språk: hva har da forhindret Bibelen fra å bli endret av menneskers uforsiktighet eller onde motiver? 

Det er kun et studium av Skriften som vil belyse alle spørsmål tilstrekkelig nok til at noen aldri trenger å bli plaget av dem igjen. Skriften gir denne vissheten.

Skriftens påstander om seg selv

Ta Bibelen og la den tale for seg selv. Gjør den krav på å være Guds Ord? Ja! Bare i Det Gamle Testamentet alene hevder Bibelen over to tusen ganger at det er Gud som talte det som står skrevet på sidene. Fra begynnelsen (1. Mosebok 1,3) til slutten (Malaki 4,3) og kontinuerlig gjennom hele historien, er dette hva Skriften hevder. 

Skriftsteder kommer med kraftfulle utsagn om Bibelen, og dette skiller Bibelen fra all annen religiøs undervisning som noen gang er kjent i menneskehetens historie. Innholdet markerer/merker den som «hellig» (2. Timoteus 3,15 og Romerne 1,2). Bibelen hevder å ha den øverste åndelige autoritet når det gjelder doktrine, korrigering og instruksjon fordi den representerer det inspirerte Ordet fra den Allmektige Gud. Skriften fremholder sin åndelige tilstrekkelighet, i så stor grad at den krever eksklusivitet for sin lære (se Jesaja 55,11; 2. Peter 1,3–4).

Guds Ord erklærer at det er uten feil (Salme 12,7; 119,140; Ordspråkene 30,5a; Johannes 10,35) og ufeilbarlig (2. Timoteus 3,16–17). Med andre ord, det er sant og derfor troverdig. Alle disse egenskapene er avhengige av det faktum at Skriften er gitt av Gud (2. Timoteus 3,16; 2. Peter 1,20–21), noe som garanterer dens kvalitet ved Kilden og i dens opprinnelige tekst.

Publiseringsprosessen

Åpenbaring

Gud tok initiativet til å åpenbare seg for menneskeheten (Hebreerne 1,1), noen ganger gjennom det som er skapt, visjoner og drømmer, eller gjennom talende profeter. Den mest fullstendige og forståelige selv-åpenbaringen var imidlertid gjennom Skriften (1. Korinterbrev 2,6–16). Guds åpenbarte og skrevne Ord er unikt på den måten at det er den eneste åpenbaringen fra Gud som er fullstendig, og som så tydelig erklærer menneskets syndighet og hvordan Gud imøtekom denne syndigheten med Frelseren.

Inspirasjon

Guds åpenbaring ble nedtegnet i Skriften ved bruk av inspirasjon. «Hele Skriften er innåndet av Gud» (2. Timoteus 3,16). Peter forklarer prosessen: «For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd» (2. Peter 1,20–21). Gjennom Den hellige ånds verk ble Guds ord beskyttet mot menneskelige feil.

Kanonisering

Vi må forstå at Bibelen faktisk er én bok med én Guddommelig forfatter, selv om den ble skrevet over en periode på femten hundre år, og av nesten førti menneskelige forfattere. 

Bibelen begynner med skapelsesberetningen i 1. Mosebok 1–2, skrevet av Moses omkring 1405 f.Kr., og strekker seg til den evige framtids- beretningen i Johannes» Åpenbaring 21–22, skrevet av apostelen Johannes i rundt år 95 e.Kr. Men dette reiser et viktig spørsmål: Hvordan ble det bestemt hvilke hellige skrifter som skulle inkluderes i Skriftens kanon, og hvilke som skulle ekskluderes? 

Gjennom århundrene ble tre allment anerkjente prinsipper brukt for å validere de skriftene som var guddommelig inspirert. For det første måtte skriften ha en anerkjent profet eller apostel som forfatter (eller en som var tilknyttet dem, som i tilfellet med Markus, Lukas, Hebreerne, Jakob og Judas). For det andre kunne ikke skriften være i konflikt med eller motsi tidligere skrifter. For det tredje måtte skriften ha generell enighet i kirken som en innåndet bok.

Bevaring

Gud forutså menneskets og Satans ondskap mot Skriften med guddommelige løfter om å bevare Hans Ord. At Skriften fortsetter å eksistere er garantert i Jesaja 40,8: «Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens Ord varer til evig tid» (se 1. Peter 1,25). Dette betyr til og med at ingen av de tekstene som var inspirert av Den Hellige Ånd har gått tapt i fortiden eller at andre fortsatt venter på å bli gjenoppdaget. Kampen om Bibelen raser, men Skriften har – og vil fortsette å overleve sine fiender. 

«slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil,  og fullfører det jeg sender det til.» (Jesaja 55,11).

Overføring

Gjennom århundrene har tekstkritikere, en presis vitenskap, oppdaget, bevart, katalogisert, evaluert og publisert et utrolig utvalg av bibelske manuskripter fra både Det Gamle og Det Nye Testamentet. Faktisk overgår antallet eksisterende bibelske manuskripter dramatisk de eksisterende fragmentene av all annen eldgammel litteratur. Ved å sammenligne tekst med tekst kan tekstkritikeren med sikkerhet avgjøre hva det opprinnelige profetiske/apostoliske, inspirerte skriftet inneholdt. 

Dødehavsrullene for eksempel, som ble funnet i 1947–1956 (manuskripter som er datert rundt 200–100 f.Kr.) viste seg å være av monumental betydning. Etter å ha sammenlignet de tidligere hebraiske tekstene med de senere, ble det bare oppdaget noen få små varianter, og ingen av disse endret betydningen av noen av avsnittene. Selv om Det Gamle Testamentet hadde blitt oversatt og kopiert i århundrer, var den nyeste versjonen i hovedsak den samme som de tidligere versjonene. 

Funnene i Det Nye Testamentet er enda mer avgjørende fordi en mye større mengde materiale er tilgjengelig for å kunne studere. Det finnes over fem tusen greske manuskripter fra Det Nye Testamentet, som spenner fra hele testamentet til papyrusbiter som inneholder så lite som en del av ett vers. Noen få eksisterende fragmenter dateres tilbake til innen femti år etter den opprinnelige nedskrivningen. 

Tekstforskere innen Det Nye Testamentet har generelt konkludert med at 1) 99,99 prosent av de originale skriftene er blitt gjenvunnet, og 2) av den resterende hundredelen av én prosenten finnes det ingen varianter som vesentlig påvirker noen kristen lære.

Oppsummering

Gud hadde til hensikt at Hans Ord skulle vare evig (bevaring). Derfor ble Hans skriftlige selv-avsløring (åpenbaring) beskyttet mot feil i sin opprinnelige skriftutgave (inspirasjon) og samlet i de sekstiseks bøkene i Det Gamle og Det Nye Testamentet (kanonisering). 

Gjennom århundrene har titusenvis av kopier og tusenvis av oversettelser blitt laget (overføring), noe som introduserte små feil. Fordi det finnes en overflod av eksisterende gamle manuskripter fra Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet, har imidlertid den nøyaktige vitenskapen om tekstkritikk vært i stand til å gjenvinne innholdet i de originale skriftene (åpenbaring og inspirasjon) i til den ekstreme grad av 99,99 prosent, mens den resterende hundredelene av én prosentene ikke har noen effekt på innholdet (bevaring). 

Den hellige Boken som vi leser og adlyder fortjener å bli kalt Bibelen uten forbehold, siden dens forfatter er Gud, og den bærer også egenskapene total sannhet og fullstendig pålitelighet, noe som også kjennetegner dens guddommelige kilde.

Kommer det mer?

Hvordan vet vi at Gud ikke vil endre vår nåværende Bibel med en sekstisyvende inspirert bok? Med andre ord: «Er kanonen lukket for alltid?» Den mest fengslende teksten i den lukkede kanon er Skriften, hvor ingenting har blitt lagt til på nitten hundre år. 

«Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok; og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok.» (Åpenbaringen 22,18-19).

Bibelen

Denne boken inneholder Guds sinn, menneskets tilstand, frelsens vei, syndernes dom og de troendes lykke. Les den for å bli vis, tro (på) den for å bli frelst, og praktiser den for å helliggjøres. Den inneholder lys for å veilede deg, mat for å støtte deg og trøst til å oppmuntre deg. Det er den reisendes kart, pilegrimsstaven, losens kompass, soldatens sverd og den kristnes frihetsbrev. Den skal / bør fylle minnet, styre hjertet og veilede føttene. Les den sakte, ofte og med bønn. 

«Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk overgitt det Guds ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Det virker nå med sin kraft i dere som tror.» (1. Tessaloniker 2,13).

____

Published by arrangement with The Zondervan Corporation L.L.C. a subsidiary of HarperCollins Christian Publishing, Inc.

Norwegian translation published in conjunction with The Master’s Academy International

© Copyright 2025

All rights reserved.

Utdrag fra

MacArthur's Quick Reference Guide to the Bible

Kjøp hele boken nå på engelsk. Den norske oversettelsen kommer snart!